5 Questions With Norway’s Chef Heidi Bjerkan Of Credo On Cooking Sustainably

Diners at one MICHELIN-starred restaurant Credo in Norway can come face to face with the cows that produce milk that is used in its dishes. Adorning the restaurant walls are black-and-white portraits of cows, which remind diners of the provenance of the dairy products served in the produce-driven restaurant..... 
https://guide.michelin.com/sg/en/article/people/5-questions-with-norway-chef-heidi-bjerkan-of-credo-on-cooking-sustainably

Heidi hos Lindmo

Se Heidi Bjerkan hos Lindmo fredag 8 mars, her!

https://tv.nrk.no/serie/lindmo/2019/MUHU03000919/avspiller

The Michelin Guide Nordic Countries 2019

Available on Amazon from February 21, click here!

Enjoy the best of hotels and restaurants with MICHELIN Guide Nordic Cities! This year, hotels and restaurants have been selected in 8 cities across Denmark, Finland, Norway, Sweden and Iceland for the constant quality of their services. MICHELIN Guide Nordic Cities caters for individual tastes and budgets: from Bib Gourmand for an affordable and enjoyable meal and starred restaurants for special occasions... With 8 cities Copenhagen, Arhus, Helsinki, Oslo, Stockholm, Gothenburg, Malmö, Reykjavik & a selection with around 240 restaurants and 125 hotels In English & organized by country and city You can also choose a hotel in all confidence from cozy townhouses to luxury hotels. The MICHELIN Guide to the Nordic Cities will open your appetite with its short and inviting description for each venue illustrated with color photographs. Starred restaurants in the guide feature specialties offered by the restaurant and name of the chef-owner. To add to your Michelin experience, you will also find a lively and foodie introduction to each of the Nordic cities in the guide To make your stay memorable, the MICHELIN guide has an easy-to-use format, featuring: * Thematic indexes to help you make the right choice * Cultural and practical information * Cuisines from around the world, in all price bands * City map locating the guide's hotels and restaurants * Photos and lively description for each entry, including prices

Heidi Bjerkan nominert til 2 priser - Adressa idag 24.01.2019

Trondheim Ut-Awards
- Kjempe- stas med to nominasjoner
Dersom Heidi Bjerkan får full klaff når Utawards deles ut i februar, kan hun innkassere pris som årets kulturpersonlighet og i kategorien årets restaurant.
Hun ble også nominert til Årets trønder i 2017.
- Det er voldsomt med oppmerksomhet. Jeg er ikke så veldig glad i oppmerksomhet på egne vegne, samtidig er det så klart gøy.
I kategorien årets kulturpersonlighet er hun nominert sammen med Anne B. Ragde og Håkon Bleken, og i kategorien årets gourmet restaurant kjemper hun mot Røst og Fagn.

Raus prisgrossist



Credo er ingen nykommer i Utawards, og har tidligere mottatt denne prisen en rekke ganger. Men de to siste årene har den blitt tildelt restauranten Røst.
- Det synes jeg er utrolig stas, jo flere flinke jo bedre er det. Det er veldig viktig at vi styrker kompetanse og fagmiljø, slik at talentene blir og at tilbudet i Trondheim blir enda bedre. Ikke minst er denne bredden viktig i forhold til lokale matprodusenter, sier Bjerkan.

A-krim og Michelin
Bjerkans nye Credo på Lilleby har fått topp skussmål fra mange hold siden åpningen i februar i fjor, ikke minst av VGs Erik Fosnes Hansen som trillet til seks på terningen i sin anmeldelse. Fosnes Hansen ymtet sågar om Credos mulighet for Michelin-stjerne.
13. desember i fjor var Michelin-guiden på besøk i Credo Restaurant på Lillby. Dit kom også politiet og flere andre offentlige etater på uanmeldt kontroll samme kveld, i den såkalte A-krim gruppen. I alt 14 kontrollører oppholdt seg i restauranten fra klokka 1830–2200.
- Jeg har ingenting mot at Credo kontrolleres, tvert imot, vi skal kontrolleres. Men jeg reagerer på at de tropper opp på et tidspunkt hvor vi er på det travleste. Vi driver med presisjon og service, så det er ingen skånsom kontroll. De kunne ha kommet på dagtid, mener Bjerkan.

Ber om dokumenter
Ifølge Bjerkan har A-krim nå bedt om flere opplysninger i saken.
- De ønsker dokumenter, som de for så vidt allerede har. Det er helt greit, og jeg har tro på at så lenge vi snakker sammen og de blir bedre kjent med måten vi jobber på, så kan kanskje dette løses på en mer skånsom måte i framtiden.
- Hvordan har saken påvirket de ansatte?
- Saken har selvfølgelig vært energitappende, og det har vært en del snakk blant de ansatte. Folk ble jo fulgt av politi, ikke sant. Men vi går ikke rundt og er nervøse, og holder ikke noe tilbake. For oss handler det om hvor god man skal bli. For å bli god, må man trene. Sånn er det.
Hvordan oppsummerer du snart ett år i nye lokaler på Lilleby?
- Det er et eventyr. Og vi opplever masse støtte.
- Hva betyr mest, å bli årets kulturpersonlighet eller årets restaurant?
- Det er vanskelig å rangere. Det er superstas å bli nominert i begge kategorier. Det fine er at vi blir synlige og får vist oss fram, sier Bjerkan.
Du kan fortsatt stemme frem dine favoritter i årets utgave av Utawards.

Stem på adressa.no

- Kjempe- stas med to nominasjoner
http://www.e-pages.dk/adresseavisen/5975/article/842802/35/1/render/?token=ebd8f55feab396024468c0c77a266413

Heidi Bjerkan Credo: Nominert til årets trønder 2018

FOTO:KIM NYGÅRD

Juryens begrunnelse

"Heidi Bjerkan har gjennom tiår løftet tilbudet til sultne trøndere. Hun har bygd opp restaurant Credo til å bli en stjernerestaurant av internasjonal kvalitet og bruker råvarer fra regionen Trøndelag. I tillegg har Heidi lært opp flere kokker som i dag jobber på andre restauranter som hever kvaliteten på restauranttilbudet i byen. Vi blir ikke overrasket om Trøndelags første Michelin-stjerne havner på Lilleby."

Stem på Heidi, klikk her!

Adressa 18.12.2018 Bård Sand

En kompromissløs kjøkkenkunstner gjør at matentusiaster valfarter til en gammel verkstedhall i Trondheim.

Det var en kveld etter at kjøkkenet var stengt på Credo i Ørjaveita. Sammen med kokkekolleger sto Heidi Bjerkan oppei baren og tok en øl.

–Så kommer det en fyr bort til meg og spør: «Du, har du prøvd sånn Toro sjysaus til and?».

Nei, det hadde hun aldri prøvd.

–«Det må du prøve, med litt appelsin i. Det er det som er trikset», fortalte han. Jeg husker jeg ble ordentlig sint og fornærma. Det var sikkert bare en måte å fortelle at han var kjempegod til å lage mat på. At han gjorde en vri på det, sier hun og ler.

Michelin-forventninger

For du tuller ikke med maten i Heidi Bjerkans selskap. For ti måneder siden åpnet hun nye Credo på det gamle industriområdet på Lilleby i Trondheim.

«En uslåelig totalopplevelse med kunst og historieformidling som kulisser for en unik mat- og drikkeoppvisning», skrev Adresseavisens restaurantanmeldere i Smakspolitiet. 

«Credo er helt der oppe, skulder ved skulder med det kulinariske fyrtårnet Maaemo», meldte Dagens Næringsliv. «Restaurant Credo flytter grenser, ikke bare for restaurantlivet i Trondheim, men for norsk kjøkkenkunst», skrev Erik Fosnes Hansen i sin anmeldelse for VG. Matskribentene er samstemte om at Trondheims første Michelin-stjerne bør være innenfor rekkevidde. 

En inspektør fra den prestisjefylte restaurantguiden var på besøk i september, etterfulgt av et par timer langt «kaffeslabberas» med Bjerkan dagen etter. På samme trondheimstur besøkte også Michelin-guiden restauranten Fagn, som overtok Credos gamle lokaler i Ørjaveita.

–Jeg blir spurt om det hver dag. Men jeg kan ikke avgjøre hva Michelin liker. Det er ikke sikkert de liker det vi holder på med, sier Bjerkan.

Lange ventelister

Hun sier målet var å lage en restaurant hun selv hadde lyst til å besøke, og hun «tror det er et par til som liker å gå her». Det er en sterk underdrivelse. 

I skrivende stund finnes det ikke et ledig bord på restauranten før i april 2019, og det står mellom 50 og 150 på venteliste – hver dag.

48-åringen sier hun forstår Michelin-maset. Hun innrømmer at hun blir litt skuffa om Credo ikke får noe oppmerksomhet i guiden. Likevel:

–Jeg har jobba såpass mange år i det faget her og er ganske trygg på det jeg gjør. Jeg tror jeg skal bare fortsette å holde på med det og gjøre de tingene jeg er god på. Så får det komme det som kommer, sier Bjerkan.

Fra verkstedhall til gourmetdrøm

Hun beskriver de første ti månedene på Lilleby som en «ordentlig berg og dalbane».

– Det har vært utrolig fint på veldig mange måter, men dette er nok det tøffeste prosjektet jeg noen gang har gjort. Jeg blir nesten litt emosjonell når jeg snakker om det. Det er så kult å se at folk liker det vi gjør, sier hun.

Bjerkan sier hun fremdeles får gåsehud hver morgen hun går inn dørene i den ombygde verkstedhallen som tidligere var Bergs Maskins verkstedhall.

–Det er det fineste – når man har en idé og folk i første omgang ikke helt greier å se hvordan man har tenkt det. Men så får man det til. Så ble det enda litt bedre enn jeg hadde drømt om til å begynne med. Da er det fint, sier Bjerkan.

Orkdals grøde

Men først og fremst handler mateventyret på Lilleby om råvarene, mener restaurantgründeren. Hun benytter enhver anledning til å trekke frem matprodusentene restauranten samarbeider tett med. Da Credo fikk besøk av NRKs «Norge rundt» i høst tok Bjerkan med tv-teamet til Orkdal og Fannremsgården og Skjølberg søndre på Svorkmo. Credo er hovedinntektskilde for de to gårdene, som driver småskalaproduksjon etter bærekraftige prinsipper. «Alt starter med jorda», er Bjerkans mantra til gjestene som kommer på besøk.

–Vi får fantastisk fine grønnsaker, kjøtt og melkeprodukter. Det begynner alltid med råvaren, så lager vi menyer ut fra det. Noen ganger tenker jeg på ting jeg ønsker å fremheve. Blodpudding, for eksempel, har vært en signaturrett her de siste årene. Jeg innså at vi ikke bruker blod i matlagingen lenger, og tenkte at da må vi begynne å lære oss det igjen.

Lærdommen fra Slottet

Hun er jordnær, men vet hvordan hun skal behandle selv de mest blaserte spisegjester. I åtte år var hun kjøkkensjef ved Slottet. Hvordan det var å jobbe for kongen og dronningen vil hun ikke si så mye om, men mange av ideene til dagens Credo kommer derfra.

–Det var der vi begynte med dyrking. Og jeg fikk jobbe med fantastisk flinke fagfolk som var dedikert på alt fra sølv og serviser, til kunst og landbruk. Jeg liker å jobbe med folk som er spesialisert på felt, det er mest givende. Man finner bestandig en fellesnevner, sier hun.

Hus med hage

Bjerkan synes det er en ny energi i Trondheim nå, alt er ikke så «traurig» lenger. Hun skryter av kulturtilbudet og har merket seg at det stadig dukker opp nye restauranter med høye ambisjoner. Hun skal fortsatt beholde et husvære i Oslo, blant annet for å følge opp Vippa, gatemat-markedet hun har bygd opp på Vippetangen i Oslo. Men Trondheim er førsteprioritet nå. Hun som alltid har «bodd i en skoeske», har for første gang i livet kjøpt seg hus – i Dalen Hageby.

–Det er superfint! Hage har jeg også fått. Det har jeg aldri hatt før. Til våren blir det dyrking. Nå er det bare plen der, og det er jo helt uinteressant, sier Heidi Bjerkan.

Credo mot nye høyder: Adressa lørdag 19.05.18

Det restaurerte lokalet på Lilleby er like spektakulært som alle rapporter i både tradisjonelle og sosiale medier har varslet.

Bak inngangsdøra er en stor bar og et luftig lokale over to overdimensjonerte plan. Matnyttige planter og urter på alle kanter og høyder og en åpen trapp til andre etasje, der jeg geleides opp av en av kveldens mange servitører. Vel oppe i høyden finner jeg anmelderkollega Håvard godt plantet i en dyp skinnstol, omgitt av digre malerier signert Sverre Koren Bjertnæs, grønne urter og en vegg dekt av kokebøker. Foran seg har han et glass champagne. Det ser ut som han trives.

- Dere vil få servert ca. 25 retter i løpet av kvelden, forteller en ny servitør som utgjør en del av et eget team i andreetasjen, med bar og åpent kjøkken.

Goro og sandkake

Så strømmer det på i høyt tempo. Fermenterte gulrøtter, kålrot og knutekål, knivskjell med fermentert eple- og pæregele, kamskjell med gresskarkjernepure i kålrotwrap, blåskjell med chipotlemajones og syltet tomat i sandkake, røkt røye på gorokjeks, østers med emulsjon på røkt blåskjellkraft og i glasset en gin-tonic infusert med blader fra Credos eget sitrontre. De små appetittvekkerne er en oppvisning i modernisert tradisjonsmat, kortreiste ingredienser og både vellykkede og mindre vellykkede kombinasjoner. Grønnsakene er kanskje mer interessante enn velsmakende, blåskjellet ubeskrivelig godt sammen med den syrlige tomaten og chilimayoen, for ikke å snakke om den lekre røyen på goro og østersretten.

Her var det noen virkelige innertiere og samtidig et par skuffelser, sier Håvard, som ikke setter like stor pris på gresskarkjernepureen som følger kamskjellskivene i kålrotwrapen.

Denne pureen tok all plassen, og gir meg dessverre altfor sterke assosiasjoner til ferdigpesto på glass, sier han. Knivskjellretten forstår ingen av oss. Fritert tørrgjær strødd over skjellet smaker eddikaktig og setter seg fast i tennene våre.

Denne retten var rett og slett en stor blemme, sier Håvard, som ikke spiser opp. Likevel, totalt sett, en spennende og til tider imponerende start, før vi føres ned trappa igjen, og inn i den romslige salen resten av måltidet skal fortæres i.

Fortsatt fermentering

- For en god akustikk, bemerker Håvard etter at vi har satt oss ved et tomannsbord midt i det fullsatte lokalet. Vi hører summing fra nabobordene, men ikke hva som sies – og vi slipper å rope for å kommunisere.

Første servering er en videreført klassiker fra tiden i Ørjaveita: lefse på mandelpotet fra Kvikne, en tredel av dem fermentert, servert med masse deilig smør og rømme (fra Fannremsgården blir vi grundig fortalt) og en skive speket svinenakke med stjerneanis. Lefsene har en dyp, deilig, småskarp potetsmak. Denne retten må de aldri ta av menyen.

- Deilig! Velutviklet smak på lefsene og nydelige melkeprodukter fra Fannrem, jubler Håvard.

Deretter kommer tykke skiver surdeigsbrød fra eget bakeri, mer godt smør. Jeg blir bekymret for å bli mett før det er over. Første vin er en «oransjevin», italienske Dinavolino 2016 (kr 224,90 på Vinmonopolet) som skal matche en slags suppe på «brødvann», med rakfisk og rødbeter. Den klare væsken er syrlig og sødmefull, rakfisken passe knivskarp og vinen bare viderefører smaken på en forbløffende måte som får oss begge til å stoppe opp.

- Dette var kjempegodt, og ble enda bedre med oransjevinen til. En morsom og treffsikker mat- og vinkombinasjon, sier Håvard med et stort smil om munnen. I det hele tatt er det lite å plukke på fortsettelsen av måltidet, nede i matsalen. Nivået er skyhøyt, og maten kommer i behagelig tempo. Vi rekker å fordøye inntrykkene mellom slagene, noe man kan savne på andre restauranter med mangeretters smaksmeny. Servitørene balanserer den muntlige presentasjonen ypperlig, og spør vi opp om vin eller mat, får vi et lite foredrag tilbake. Det jobbes hektisk og lavmælt i det åpne kjøkkenet vi har full utsikt til. Etter en frisk og lett østlig inspirert rett med diverse erter, japansk sake og snegler fra Fosen, viser servitøren fram et foto på mobilen av seg selv og ei diger kveite som kom inn samme morgen. På fatet ligger en tynn filet med brunet smør, en persillerot og en saus på spinat, persille og røkt blåskjellkraft.

- Dype sjøsmaker og jordsmak fra persilleroten. Frisk og god kombinasjon med chenin blanc-vinen fra Sør-Afrika, sier Håvard. Sjøkrepsen som følger er den beste sjøkrepsen jeg har smakt på restaurant. En smule fritert og glovarm, samtidig så vidt gjennomsiktig og svært saftig inni. Emulsjonen på siden med trøffeltang er også fortreffelig. Et soleklart høydepunkt for min del. Håvard protesterer ikke.

- Helt perfekt tilberedt. Den friterte bokhveten gir en herlig crispy kontrast i konsistensene, og oxalisen delikat syre, kommenterer Håvard.

Kyllingføtterbegeistrer ikke

Så kommer to morsomme, interessante retter, som er gode, men også ganske utfordrende. Sprø kyllingføtter på en kyllingleverparfait servert i kraft av kyllingvinger. Det er fint at hele dyret brukes, men føttene smaker ikke veldig mye. Men sprø er de. Så en ny rett, med eggeplomme konfitert i andefett, servert i en suppe av Østavind-ost med dråper av ramsløksolje, syltet løk og sagogryn.

- Sødmen og syrligheten fra løken sammen med eggeplommen er flott, men juravinen, som var så god til kyllingføttene, klarer seg ikke her. Den stikker i munnen og smaker surt, sier Håvard.

Straks etter er vi et helt, helt annet sted: på de store, åpne fjellvidder, med en forbløffende rett servert i en fint utskjært trekopp som roper etter en avkjølende fjellbekk. Råmelkpudding, solbær og granolje, rasp av røkt reinsdyrhjerte og -tunge gir en florlett, distinkt smak av mosekledde vidder. Nydelig. Etterfølgende pølse på godt modnet svinekjøtt (fra grisen Astrid, blir vi fortalt) med linseragu, gulrot og mangold er mer ordinært, men definitivt godt, før et av kveldens stadig flere høydepunkter åpenbarer seg: en liten blodpudding med eplesyltetøy og ørsmå baconbiter plassert med pinsett, servert på smørstekt toast. Ikke større enn en munnfull, men ekstremt elegant og smakfullt. - Lett og delikat innmatssmak, slik blodpudding kan alle like. Og vinen er helt fantastisk til, sier Håvard og skåler i rødvinen Heinrich Zweigelt fra Østerrike (2015, kr 195 på Vinmonopolet).

Et langt besøk

Klokka stopper ikke under de gode pausene mellom rettene. Oppholdet varer i drøye fire timer. Innholdsrike, smakfulle timer. Måltidet trappes ned med melkeis med karamell med tangarten søl, og sprø smuler med lakris og kaffepulver. Utrolig delikat, med stikk av kaffe- og lakrissmak.

- Dette er en av de beste dessertene jeg har smakt. Rett og slett, gliser Håvard.

Til kaffen kommer nystekt pinnebrød med honning og diverse søt bakst og kjeks, samt tilbud om en avec. Vi velger oss spennende fruktdestillat og en fantastisk skotsk single malt å nyte, mens alle inntrykkene fordøyes. Vi er behagelig mette og veldig imponerte. Credo formidler tradisjoner og historier på en selvsikker måte, til tider mat man ikke lager lenger, i en moderne, nordisk innpakning med stort sett meget vellykkede kombinasjoner. Konseptet er gjennomført og til å forstå. Smakene er både interessante og gode, og innpakningen – bygget - er storslått. Luksus, uten snobberi. 2500 koster full mat- og vinpakke og det er det uten tvil verdt. Vi tusler ut av lokalet med hver vår tresiders mat- og vinmeny, samt første nummer av «Credo-avisa» i godt gammelt avispapir og digert format. Om ikke Credo ved neste korsvei får oppmerksomhet fra Michelin-guiden, så har de neppe vært her. Uansett, vi har vært her – og vi kommer garantert tilbake!

 

Anmeldt av HÅVARD EGGE

og AUDUN H. M. HAGEN


Credo til nye høyder
http://www.e-pages.dk/adresseavisen/5762/article/728416/60/1/render/?token=005968a165c82e5582685a6ab4090a3d

0 nye

Credo anmeldt av Erik Fosnes Hansen: Verdensklasse i Trondheim

Restaurant Credo flytter  grenser, ikke bare for restaurantlivet i Trondheim, men for norsk Kjøkkenkunst

Trondheim seiler nå opp som en stadig mer interessant matby, med spisesteder som utmerker seg i alle sjangre. I en slik fin utvikling er det nesten alltid et par steder som utgjør «lokomotivene». De er ikke bare trekkrefter, men brøyter også vei, og utdanner stadig flere fyrbøtere og andre med et nært forhold til kjelene, for å si det slik.....les hele anmeldelsen:
Klikk her!

Bladet lørdag 03.03.18: Fossan mølle leverer mel til Credo

Da den nye Credo-restauranten i Trondheim ble åpnet med stor festivitas nylig, sto det også Fossanbrød på menyen. Brødet er bakt av mjøl fra Fossan Mølle.
Skjelstadmark, Arnulf Gresseth

Mølla ved Fosselva er en av de få vassdrevne steinkvernene som fortsatt er drift her i landet. Den ble bygget i 1938 av gårdbruker Peder Fossan. Og Fossan mølle ble bygdemølla for Skjelstadmark og deler av Skatval for flere generasjoner.
Dagens eier, Petter Fossan forteller at han leverer mjøl fra Fossan til den nyåpnede Credo i Trondheim. Det er i første rekke grynmjøl og havremjøl han har levert.
–Er det store partier du har fått bestilling på?
–Restauranteier Heidi Bjerkan var her på besøk i høst, forteller Petter Fossan.
Da fikk hun med seg noen prøver av mjølet, bare noen få kilo. Men noen dager senere ringte en av bakerne hennes og bestilte mere.
–Så nå snakker vi om mjøl i sekker.

Direkte fra produsent
Mesterkokken Heidi Bjerkan tar råvarene sine direkte fra produsentene til restaurantene sine. Foreløpig har hun avtale med 27 forskjellige produsenter i Midt-Norge og i Nord-Norge. Det kan være alt i fra klippfisk til geitost, kirsebær og mjøl fra Fossan.
I dag har Heidi Bjerkan hånd om tre kafeer og restauranter i Trondheim og en i Oslo.
De tre i Trondheim ligger på Lilleby, i et område som er under sterk utbygging. Her er det restauranthuset Credo som stikker seg ut. Det som før var en maskinhall for produksjon av utstyr for meieriene er blitt et meget innholdsrikt restauranthus i to etasjer, smakfullt, romslig og pent innredet, og ikke så lite annerledes.
–Byen flytter seg østover, sier Heidi Bjeran. Det foregår en enorm utbygging i område ved Lilleby.

Mjøl fra Fossan på menyen
Onsdag var Petter Fossan på bytur med et nytt parti mjøl. Han ble godt tatt godt i mot av restauranteier Heidi Bjerkan og baker Emil Bakken som er den som baker Fossanbrødet. De to fikk kjapt åpnet sekkene for å se på innholdet. De tok opp en klype mjøl, gnidde litt mellom fingrene, så på hverandre og utbrøt:
–Glimrende! Dette ser virkelig bra ut!

Og mølleren smilte fra øre til øre etter hvert som lovordene ble servert.
–En sekk mjøl er vel en sekk mjøl?
–Nei du, så enkelt er det ikke, svarer Bjerkan. Mjøl kunne vi ha snakket om i flere timer.
Og bakeren kunne fortelle at brødet bakt med mjøl fra Fossan blir godt mottatt av gjestene.
– Så nå har vi Fossanbrød fast på menyen.
Og i bakeriet på Credo kunne Petter Fossan selv få smake på både Fossanbrød og Fossan havrekjeks.
– Det smakte godt, det va etan, sa Petter Fossan.
– Og det var ikke overraskende! Vet dere at denne havrekjeksen blir bakt etter en oppskrift som min mor Johanna laget under krigen da det var lite av mel å velg i ? Nå er den melsorten mere populær enn noen gang før.

Historie- og mølledag.
Før Petter drar blir det mimring

– Det var en trivelig dag ved mølla i fjor høst da vi arrangerte historie- og mølledag, mintes Petter. Kanskje vi skal gjenta den?
– Ja, hvorfor ikke, svarer Heidi Bjerkan. 
- Sa du i slutten av august, så passer det bra for meg. 
-Ja, det gjør vi!
Så der og da ble det avgjort. Det blir en historisk mølledag ved Fossan mølle ut på ettersommeren med både historier og omvisning i mølla.
Og kanskje en liten smak av Fossanbrød også. Det ville folk ha likt.
Les mer og se bilder fra Fossan mølle:
http://fossanmolle.blogspot.no/
redaksjonen@bladet.no
74 83 95 00

Per Sollerman: Jakter blinkskudd på åpningen av Credo

Per Sollerman den svenske fotografen som har vært bosatt i Norge i snart 30 år. Spesialist på matbilder. Derfor er det en selvfølge at han jakter blinkskudd på åpningen av nye Credo i Trondheim. 

Godt stoff i Credoposten

Grønt på taket utenfor mesaninen

Heidi rydder på Credo

Kjøkkenaktivitet

Maleri på veggen

Meieriutsryret

Velkomsglass

Vestfronten sett fra mesaninen

Han har da også fulgt Heidi Bjerkan tett med bilder fra Fannremsgården, Vippa og Trænafestivalen.

"Husfotograf" på Kampen Bistro:

http://www.kampenbistro.no

http://persollerman.com/

Adressa 17.02.18. Første mingle- fest på Credo

Gjenåpner Credo

Neste uke gjenåpner Credo restaurant og bistroen Jossa mat og drikke.

Nå er det ikke lenger i Ørjaveita i Midtbyen, men i en gedigen verkstedhall på Lilleby.

Men allerede denne uka, på en kald og vindfull torsdag, inviterte kokken bak, Heidi Bjerkan, til åpningsfest. Inne i varmen var arkitekt Svein Skibnes fra Skibnes Arkitekter en selvsagt gjest. Det er arkitekter herfra som har endret en gedigen, kald og tom verkstedhall til et utested.

Sted for trivsel
- Det har vært givende å transformere et industriområde til et koselig sted hvor folk skal trives, og jeg må si dette ble det vi håpet, sier Skibnes som var på festen sammen med arkitektkollega Espen Stensen.

Det nye Credo-lokalet er svært, og det var det mange av gjestene som ble overrasket over. Blant annet Per Borten, musiker og studioprodusent.

- Jeg ble sjokkert over at det er så stort, dette er helt «mind blowing». Men jeg er ikke overrasket over at det er nettopp Heidi som står bak, for hun er et av de tøffeste menneskene jeg vet om. Jeg kjenner igjen tankesettet hennes fra musikkverden, der du vil ha kun det beste. Heidi er rett og slett en rockestjerne, mener Borten.

Plass til flere

Roar Hildonen fra restauranten To tom og kjøkken var også til stede på åpningsfesten.

- Jeg ser ikke på dette som en konkurrent, men som en tilvekst til byen. Dette bidrar til en enda mer spennende by, og det tjener vi alle på. Og så må du få med at jeg er utrolig glad for at Heidi er like opptatt av lokale råvarer som meg, sier Hildonen.

Oljegründer Erik Haugene fra Okea mener også at det kun er positivt med enda et utested.

- Dette er enda et argument for at trondhjemmere må komme seg mer ut. Folk må rett og slett selge kjøkkenene sine og gå ut å spise! sier Haugane entusiastisk og ser seg smilende omkring.

- Dette stedet har et storbypreg over seg, mener Haugane.

God akustikk

Sola Jonsen fra DumDum Boys sto mest og lyttet til akustikken.

- Det er overraskende god akustikk, selv om det er et stort åpent bygg med masse folk kan alle snakke med vanlig stemmeleie. Jeg håper det blir konserter her også. Ellers må jeg si at dette er et skikkelig fint tilskudd til byen, sier Jonsen som kom sammen med NRK-kollega Robert Sætervik.

Heidi Bjerkan: DN Smak 16.02.18

Heidi sammen med et bilde av billedkunstneren Sverre Koren Bjertnæs

Jeg fikk muligheten, og tok den

Restaurant Credo gjenåpner i nye lokaler i Lilleby i Trondheim. – Jeg var sikkert den siste de spurte, sier Heidi Bjerkan om den gamle maskinhallen som nå huser restauranten.

Les her!

Les også: Heidi vant matprisen...klikk her!

Credo og Jossa på Lilleby: Fra åpningen

Ulf Dalheim om åpningen, les her!

Jon Fredrik Skauge fra Fannremsgården med smaksprøver på smøret laget på gården.
Se "Nåkka attåt" i DN Smak, klikk her!

Heidis Credo - Ukeadressa 02.09.2017

Tekst: Hilde Østmo
Foto:  Kim Nygård
Les Hilde Østmo sitt utmerkede portrett intervju med Heidi Bjerkan. Da forstår du mer om hvorfor hun har så sterk vilje og ikke minst evne til å gjennomføre sine prosjekter. Det hun skaper på Lilleby er noe unikt i norsk restaurant bransje. Du må lese alt!

Det er mer enn en restaurant. Det er en filosofi. Og det er på tide å henge en stjerne på den. Fra Michelin.
- Jeg skal ikke forskuttere det, for ingenting er mer dumt enn å være eplekjekk, men vi har hatt stjernenivå på mat og service en god stund, og nå får vi også lokaler til en stjerne, sier Heidi Bjerkan. Credos eier og kjøkkensjef leker ikke butikk. Ambisjonene er internasjonale. 
Og nå går det i hundre.
- Hverdagen er helt syk nå, den skal ikke være sånn så veldig lenge, sier hun. Hun burde vite bedre. Credo krever knallhard jobbing. Vi skal få høre at det har gitt henne en par skikkelige trøkker før.

Noe nytt vokser fram
Det hviler en sky av støv over området bak den tomme bensinstasjonen i Jarleveien. I likhet med mange andre bygg i nærheten er den snart jevnet med jorden. En ny tid er i ferd med å vokse fram på Lilleby. Her, midt i dette mylderet av lastebiler, heisekraner og halvferdige bygg, skal Credo gjenoppstå i en gammel verkstedhall.
Men det er hos naboen, et vakkert gammelt murhus som huser nyåpnede Finnes Kafé, at vi finner Heidi Bjerkan med en pc og en kopp kaffe i et ellers tomt lokale.
Klokka er ikke mer enn åtte, og kaffe er absolutt på sin plass, selv om hun har vært i gang i lange tider allerede. Det er mye hun skal få unna før hun setter seg på flyet til Oslo og mathallen Vippa, som er hennes andre store prosjekt av året. Men nå er det Credo som gjelder. Credo og Jossa. Og så kafeen da, det gamle Finnes barnehjem, som nærmest ble med i dragsuget.
- Lilleby eiendom som utvikler området, ville leie ut og skape aktivitet i huset her.
Det er et kjempefint hus, gammelt og vernet. Men for meg er det jo nabobygget som er mest interessant, sier Heidi.

Det er Credo som er det store prosjektet.
Metamorfose
Foreløpig er det kun et iøynefallende skjelett som ruver i landskapet, med et rått murbygg av en verkstedhall i bakkant, verneverdig det også. Men før julebordsesongen ringes inn, skal forvandlingen ha skjedd. Både Credo og Jossa skal ha gjenoppstått og det gamle barnehjemmet aller helst ha blitt et levende mat- og kulturhus. En myldrende park, vinkurs, urtedyrking, yoga, aktiviteter. Mulighetene er mange.
- Det kan jo bli hvor stort som helst. Et helt samfunn!
Hun ler lett. Heidi Bjerkan er hjernen bak det hele, og det er ikke småtteri hun pønsker på, der hun sitter foran en temariktig kafétapet av blomster og urter. Omgivelsene er perfekte til det som best beskrives som hennes filosofi bak det hele:

Credo. «Jeg tror».
Selv om Credo i sin tid ble oppkalt etter veita den lå i, står navnet seg minst like godt etter at Heidi Bjerkan i sommer pakket ned stettglass og kokekar og flyttet ut fra Midtbyen.
- For meg er det å drive restaurant et redskap. Et redskap for å tenke på hva man spiser, ta vare på jorda. Manifestet, eller mantraet om du vil, er å tenke bærekraftig, bidra sosialt på alle måter, og ha fokus på miljø. Det høres stort ut, men det er faktisk den eneste grunnen til at jeg fremdeles er kokk, sier Heidi. Så godt som hver dag er hun bortom byggeplassen. Man skal ikke se bort ifra at hun kan være litt i meste laget for Lilleby eiendom og de som skal sette opp
bygget.
- Joda, men jeg liker å vite alt om bygget, det er jo jeg som skal være der når det er ferdig!
For tiden lever hun et liv i fortfilm. Filmen består av Credo, Finnes, Vippa, planlegging, telefoner, menyer, besøke gårdene, se til kyrne, ja faktisk koke kyllingkraft underveis i intervjuer, som i dag. Det er Oslo-Trondheim-Oslo-Trondheim. Uke etter uke. Det er et kjør uten like, et kjør som fort kan bli en ny kilevink fra Credo. Men livet er fullt av slag.
Det verste av dem kom så altfor tidlig.

Den mørkeste dagen
Katastrofen slo ned uten forvarsel. Den ene dagen var hun ei glad og aktiv jente på åtte og
et halvt år i en trygg kjernefamilie på Ugla. Den neste dagen var en vegg i tilværelsen revet bort. Moren kom hjem fra jobb en lørdag med
influensalignende symptomer. Søndag var hun død, rett før hun fylte tredve. Ingen vet sikkert hva hun døde av, men familien hadde nettopp vært på sydenferie, teorien er at det var en av de aller tidligste tilfellene av legionella.
- Det var tøft. Sånt er jo tøft for en liten unge. Uff, nå begynner jeg å grine.
Hun lar tårene trille, er ikke lenger den tøffeste kjøkkensjefen i en knallhard bransje, men en jente som kjenner på savnet av sin mor. Noe av det vanskeligste var måten hun ble fortalt det på, at moren var revet vekk fra dem.
- Det var brutalt, jeg gikk i flere år og trodde at noen hadde tatt mamma, at hun ikke var død, forteller Heidi. Ennå i dag risper det helt inn til kjernen når hun snakker om det.
- Selvfølgelig har det preget meg, men jeg sliter ikke lenger med det nå, sier hun stødig,
vil heller se på det med blikket til den voksne Heidi. Se det positive i at det har bidratt til å forme henne til den hun er i dag. Selvstendig. Jordnær. Omsorgsfull. Både overfor dyr og folk. De yngre halvsøsknene hun fikk ganske raskt. Og senere vennene. Under gymnastida, da hun regjerte mye aleine i huset på Ugla mens faren dels bodde i Oslo. Og senere, da hun selv flyttet til hovedstaden. Vennene er enda viktigere, nå som familien er spredt for alle vinder. Men ute på Garten, helt ytterst på Ørlandet, er onkel Erling fremdeles ankerfestet. Paradisøya Garten er barndom. 
Det er de lange, lykkelige sommerdagene, de herlige morgentimene uten voksne, de hun har helt for seg selv når hun løper den lille stubben over til Iver og fjøsstellet på nabogården. 
Og etterpå får være medbestefar Ole på sjøen for å fiske. Kanskje duppe av en liten morgentime.
- Jeg pleide å sovne i den båten, sier Heidi. Smiler ved minnet om spenningen i fisket, i fjøset, i fjæra. Den fantastiske smaken avnytrukket torsk, smør og potet på flatbrød. Riktignok var barndomsdrømmen å bli jagerpilot. Men kanskje var det likevel på Garten det første frøet ble sådd, til denne stadig sterkere trangen til å følge jordas kretsløp, interessen for tradisjonsmaten.
- Det er fra Garten ja, hjemme var ikke maten spesiell. Og ja, Garten har beholdt sin magi, også etter at bestefaren døde, og hun et par år senere endelig kunne vende ryggen til et stille hus på Ugla og en dørgende kjedelig tilværelse på skolebenken på Ringve. 
Atten år gammel dro hun til Oslo, begynte i sommerjobben på Østbanekafeen og tok de første skrittene på veien mot kjøkkenet og kokkeyrket. Når hun reiste ut i verden for å hente erfaring, visste hun med seg selv at hun hadde sitt jordbærsted. 
Det er på Garten røttene hennes fremdeles sitter dypt i jorda, selv om både moren og bestefaren for lengst har forlatt den.
- Jeg har et veldig ukomplisert forhold til døden, det eneste som er sikkert er jo at man dør. Det har jeg lært av bestefar. Jeg skal ikke sitte her og grine altså. Ingen bonderomantikkMen det må jo være lov å savne sine.
- Jeg har mye fine folk rundt meg. Og mye bra venner.
- Men ingen kjæreste!
-Nei, DET er det ikke tida til nå! 
Hun ler godt av den helt absurde tanken, før hun tar seg inn.
- Jeg har jo hatt samboere, men det er virkelig det SISTE jeg har tida til nå!

For Heidi Bjerkan finnes det ikke ett arbeidsliv og ett privatliv, det finnes bare ett. Ett liv. 
Og det er altoppslukende. Så nå for tiden velger hun bønder framfor romantikk. Den dagen for tre år siden da hun møtte opp på Skjølberg Søndre og møtte de biodynamiske bøndene Elin og Carl Erik Östlund og Fannremsgårdens høvding Jon Fredrik Skauge, den dagen ble en «game changer».
- Jeg skjønte fort at dette var noe helt unikt. Hadde det ikke vært for samarbeidet med de to gårdene, hadde jeg ikke vært i Trøndelag i dag. Bøndene er det aller viktigste for Credo, det er de som virkelig inspirerer meg, konstaterer hun. Har hun en ledig stund, drar hun gjerne til Skjølberg for å diskutere gulrøtter eller veldig gjerne til Fannremsgården for å kose med kyrne. Hennes store prosjekt er ikke lenger restaurantdrift, men et konsept, et redskap for å tenke mer bærekraftig.
- Det høres stort ut, men det er faktisk den eneste grunnen til at jeg fremdeles er kokk, sier Heidi. Hun forteller om kretsløpet på Skjølberg Søndre, hvor alt har sin funksjon. Moskusendene som plukker snegler i hagen, grisene som bearbeider marka, kyrne som gjødsler, gir melk og kjøtt, skrell og brødrester fra restauranten som går i komposten, at alt skal tilbake til jorda.I går var hun på Fannremsgården og sjekket kvaliteten på fôret til kuene. Og en gang i måneden lager de singelrømme, på melk fra ei enkelt ku. For selv om de er samme rase og spiser nøyaktig samme fôr, kan Heidi fortelle at det er store forskjeller på melka.
- Så det er ikke bare jåleri, de detaljerte fortellingene om opphavet til bordets ingredienser?
- Nei det er det virkelig ikke! Hun blir ivrig som ei lita jente. 
- Siste dagen på Credo i Midtbyen hadde vi rømme fra seks forskjellige kuer, som alle gjestene fikk smake. Og jo, hun vet nøyaktig hvilken ku rømmen kommer fra. "Påskøy" er favoritten.

Fra verdensby til veita
Visst er det på nerdenivå, men så har hun opparbeidet seg en anselig mengde kunnskap i løpet av de tjue årene som er gått siden hun kom til Trondheim og ble gründer i gourmet.
Heidi Bjerkan var ikke mer enn 27 år da hun kom fra en renommert hotellrestaurant i London til Gåsa på Bakklandet og i løpet av bare noen måneder ble med Calle Fegth og Tor Schjølberg videre som medeier i det som skulle bli byens ledende gourmetrestaurant i Credoveita. Det var tenkt som en mellomstasjon.
- Jeg var jo mye yngre enn Calle og Tor, jeg tenkte bare å være med en periode, før jeg skulle videre. Men plutselig hadde det gått fem-seks år med knallhard jobbing. Så knallhard at hun til slutt ble sykmeldt. Hun sier hun følte seg som en «looser» da hun sluttet og dro til Oslo for å prøve frilanslivet. 
I stedet ble hun temmelig raskt hanket inn til Slottet. Royal headhunting. Det går hardnakkede rykter om at hun ble headhuntet av dronningen selv.
- Stemmer det? Men ai, der skjer det noe merkelig i Finnes kafé. En kvinne transformeres til en østers.Så kommer hun på at vi må ha påfyll på kaffen , og noen lange skritt bringer henne ut på kafékjøkkenet. Vel tilbake nøyer hun seg med å bekrefte at kongeparet flere ganger har vært uoffisielle gjester på Credo uten at medianødvendigvis har fått nyss om det.
- Så det var dronningen?
- Hehe, det kommer jeg aldri til å si noe om. Men vi har verdens kuleste kongepar. Jeg hadde en kjempefin tid på Slottet. Det var drømmejobben, sier hun. Det å bli kalt inn fra kjøkkenet for å hilse på kongens gjester var imidlertid aldri noen højdare.
- Men sånn er jeg jo i dag også. Når jeg jobber, er det fullt fokus på jobb, og da kan språket falle bort. Det er nok mitt svakeste punkt. Kanskje er det derfor jeg har åpent kjøkken, så jeg kan se gjestene og slipper å gå rundt og snakke med alle …Sosial eller ikke, det sies at Heidi Bjerkans regjeringstid på det rojale kjøkken ble omtalt som en ny æra på slottskjøkkenet. Åtte velsmakende år ble det på kongeparet. Så måtte Heidi hjem til Trondheim. Credo var i økonomisk krise. I 2012 tok hun ett års permisjon fra Sonja og Harald og dro hjem for å rydde opp.

Den kjipe tida
- Trondheim er en liten by. Hadde jeg vært nærmere, ville jeg sett det før. Det var jo katastrofe, sier hun. Men nå var det ikke annet å gjøre enn å brette opp ermene og ta skikkelig tak. Om hun ikke skulle tape store beløp hun hadde skutt inn som eier, måtte hun rette opp skuta. Det skulle bli tøffere enn hun hadde trodd.
- Jeg jobbet også på plattform i Nordsjøen det året, for å få økonomien til å gå rundt. Det var en kjip tid. Credo har aldri vært en gullgruve økonomisk, men da var det virkelig ikke noe stas, sier hun, nøytralt konstaterende. Men legger til, at når det er sagt, så kom det jo noe positivt ut av det. For i stedet for å selge seg ut og dra tilbake til Oslo, besluttet hun å sette Trondheim på det internasjonale matkartet. Hun er blitt eneeier. Tenker nytt, tenker stort. Gourmet-turister fra hele verden skal velge seg Trondheim for å spise.Trondheim à la carte.

Ennå er det langt igjen til verkstedhallen på Lilleby er klar til å ta imot sine gjester, men nye Credo er i ferd med å ta form. 
Konseptet med Skjølberg Søndre og Fannremsgården har vakt stor interesse, hun klarer ikke dy seg for å nevne at stjernerestauranten Feviken i vinter så til Trondheim og serverte «Credo-grønnsaker» til sine gjester. Hennes filosofi med å heve produsentene er klar, nå mangler bare bygget, og Heidi gleder seg som en unge.
- Det er et modig prosjekt, sover du om natta?
- Ja da! Selvfølgelig veit jeg at det er en kjemperisiko, men jeg hadde ikke gjort det om jeg ikke hadde fått en bra deal her. Nå får jeg betalt for tankene mine, og det er ikke jeg som tar kostnadene med bygginga, sier hun lett. Hvor mye etableringen av nye Credo vil koste henne, vet hun ikke ennå. Men det vil koste mye.
- Jeg er ikke opptatt av penger, utover det at det må gå rundt. Og at de ansatte får betalt for strevet. Og selv om det er tøffest å lede an, er det er også dét som trigger.
- Tøffest i bransjen, sies det?
- Jeg vil ikke si det om meg selv.
- Andre sier det.
- Vel. Man må være tøff, det er en brutal bransje, men jeg trives jo utrolig godt med det jeg gjør, bortsett fra at det er helt psycho mye å gjøre akkurat nå. Og med åpninga av Vippa på vårparten, er det mye. To kjempeprosjekter i to forskjellige byer.
- Jeg er ikke stressa, for om alt går åt skogen, veit jeg at det hele tida kommer nye muligheter, sier hun lett. Men det skal ikke gå åt skogen. I vinter hadde hun ti stjernekokker på besøk i Trondheim. Det er mange som følger med på Credos utvikling dette året. Michelin og kompani også. Hun har tro på stjerna, selv om det ikke har vært en bra start på året for Credo økonomisk sett.- Det har vært et par år i minus?
- Ja. Mye fordi vi har rettet opp gammel gjeld som har hengt igjen. Og første halvår hadde jeg fullt fokus på åpningen av Vippa og brukte sikkert 70 prosent av tida mi der, kanskje er det derfor vi tapte penger her i Trondheim, sier hun. Men foreløpig er matmarkedet på Vippetangen en suksess. Og Heidi fikk årets Ingridpris for sin jobb med å fornye det norske kjøkkenet. Godkokk-teorien.

Heidi Bjerkan har aldri vært den som har søkt rampelyset. 
Hun har ikke særlig sans for stjernekokker som er høye på seg selv, har trivdes best med å være en kokk som jobber for faget og for de som faktisk produserer maten.
- Hvis berømmelse hadde vært fokuset, hadde jeg vært berømt nå. Jeg har bare lyst til å gjøre bra ting.Derfor har hun heller aldri satset på å jobbe for å få en plass på kokkelandslaget. Selv om konkurranser kan være vel og bra.
- Jeg er mer opptatt av å være en bra restauratør enn en dyktig gelékokk, sier hun ironisk.
- Og tenk på all den maten som kastes for at de skal trene! Men det holder på å forandre seg det også, legger hun til, en anelse mildere stemt. Den tøffeste i bransjen, sies det om Heidi, tøffere enn mannfolkene. Men det må til, det er en brutal bransje. Selv om hun kunne ønsket seg et bedre samhold. Ikke minst med fokus på de fantastiske råvarene som finnes i området.
- I Oslo heier man på hverandre, de gjør man ikke i like stor grad her. Det forstår jeg ikke. Men kanskje jeg tar feil, at det kommer konkurrenter som ønsker å sette oss på plass, det er kjempebra. Jo mer konkurranse, jo bedre! Men det er jo en gutteklubb.- Reneé Fagerhøi har nettopp åpnet Bula?
- Ja, veldig bra! Og så har vi Mette på Røst. Så det kommer, det er kult. Damer er ikke like opptatt av å hevde seg selv. Man må ha et stort ego, det har jeg også. Men jeg bruker det ikke på meg personlig.Med storprosjektet nye Credo må hun regne med å havne i søkelyset. Men hadde hun ikke likt det, hadde hun ikke vært der. Hun mener noe med det. Hun har sitt Credo.

Credo i Trondheim: Heidi utvider når hun åpner på Lilleby

Adresseavisen: 13 juni 2017 Ole Jacob Hoel

Heidi utvider Credo når hun åpner på Lilleby:

BARE SKALLET ER FERDIG: MEN I DISSE ENORME LOKALENE VIL HEIDI BJERKAN FØR ÅRET ER OMME STYRE SINE TROPPER PÅ CREDO OG JOSSA MAT OG DRIKKE. 
FOTO:JENS PETTER SØRAA

Det spirer og gror hos Heidi Bjerkan på Lilleby. I løpet av sommeren åpner kafeen i gamle Finnes barnehjem, så følger Credo og Jossa mat og drikke før jul.

UTEKAFÉ: KAFEEN PÅ LILLEBY VIL OGSÅ HA UTESERVERING.

«Credo» er latin for «jeg tror» - og Credo-gjengen tror tydeligvis på et rikt liv etter at restauranten om to uker legges død i Midtbyen.
Heidi Bjerkan har jobbet syvdagersuker i flere måneder nå. Hun har etablert suksessen Vippa på Vippetangen i Oslo, samtidig med drift av Credo og Jossa i Midtbyen og prosjektering av det nye anlegget på Lilleby.
Symbolikken er upåklagelig: Mens Credo er inne i sine siste uker i Ørjaveita, spirer og gror det i grønnsaks- og urtekassene i Lilleby.
Gatefest 1. juli
- Vi gleder oss enormt til å sette i gang her ute. Men inntil videre er hovedfokuset vårt Credo og Jossa mat og drikke inne i byen, sier Heidi Bjerkan. Siste tradisjonelle åpningsdag er 30. juni. 19 år i disse lokalene skal avsluttes med gatefest med grilling 1. juli.
- Klart det bli vemodig å forlate de gamle lokalene. Beslutningen om å flytte satt langt inne. Men sorgprosessen er unnagjort. Nå ser vi på alle mulighetene de nye lokalene gir, sier Bjerkan.

Fant 120 bedehusstoler
Det fredede skallet av verkstedhallene som før huset Berg maskin, er en tydelig ramme for det nye. Mye skal skje i bygget før Credo og Jossa mat og drikke på hver sin side og et felles barområde i midten, skal redefinere bygningen. Åpning blir på senhøsten.
Men allerede i løpet av sommeren vil den foreløpig navnløse kafeen komme på plass i jugendbygget som huset Finnes barnehjem fra 1907 til 1974.
Det generelle oppussingsarbeidet er nesten ferdig, og Heidi er lykkelig for scoopet fra Budal bedehus: 120 gamle rørstoler. Juvelen i innredningen er en gynge-rørstol hun fant på Fretex Møllenberg.

Eget bakeri
Fortsatt mangler en av de viktigste ingrediensene. En bakerovn som skal gjøre restaurantkomplekset selvforsynt med surdeigsbaserte bakervarer.
Foruten bakervarene og tradisjonelle og sikkert noen mer utradisjonelle kaféretter vil kafeen by på etablerte Credo-favoritter som hjemmelaget brus og softis.

På urteslang i kjøkkenhagen?
I plantekasser ute bugner det av krydder- og grønnsakplanter. Credo samarbeider med det nyopprettede Lilleby plantelag om dette.
- Kassene er foreløpige, under byggeprosessen. Etter hvert blir det dyrking i bedd både i hagen her og langs verkstedbygget,
sier Heidi.
- Fortsatt skal gården Skjølberg Søndre forsyne Credo med grønnsaker. Det vi gjør her blir prikken over i-en, brukt som garnityr i rettene, og som vil vise hvordan vi tenker og jobber, sier Heidi Bjerkan. Hun ønsker å etablere Credo som et matkultursenter i samarbeid med nærmiljøet, og drive kursvirksomhet i kafébygget og kjøkkenhagen. Allerede har flere barnehager vært her og barna har plantet jordbær de senere vil få spise.
Et parkanlegg med en scene, benker, lekeapparater og griller er på plass mellom byggene som kommer til å huse kafeen, bistroen og restauranten. Det vil gi folk mulighet til å sitte utenfor Credo, grille egen mat, og kanskje gå på urteslang i Credo-hagen...
Må regne med svinn
- Litt svinn må vi regne med. Det tåler vi, noe må vi gi tilbake for å ha fått lov til å etablere oss i et område så rikt på historie og muligheter, sier Bjerkan.
- Barnehjem assosieres gjerne ikke bare med gode opplevelser?
- Jeg tror barna hadde det fint på Finnes barnehjem. Men det har nok skjedd grusomme ting her, det var fangeleir for russere her under krigen, sier Heidi Bjerkan.
Det går mot lysere tider for området nå. Lilleby er et av de største byutviklingsprosjekter i Trondheim, i løpet av noen år vil 2000 boliger komme til.
To av nordens besterestauranter i Lilleby
Til denne nye «lille byen» vil i løpet av året to av Nordens beste restauranter etablere seg. Både Credo og Jossa mat og drikke har fått plass i den nye White Guide-oversikten over Nordens beste restauranter, av i alt fem trondheimsrestauranter.
- Tanken på at også Jossa skulle få plass i guiden, hadde ikke slått oss. Det er en enorm inspirasjon i arbeidet fremover, sier Heidi - som er spent på hvilke plassering på oversikten de to får. Rekkefølgen blir presentert 26. juni, bare dager før de to restaurantene blir lagt på is et lite halvår.
Dermed er 19 år i krysset Ørjaveita/Credoveita over.
Konkurranse er av det gode
- Vi har en fortid å være stolt av. Credo har gått foran både i ambisjonsnivå og råvarebevissthet i Trondheim. 
Da jeg flyttet til byen var det bare frossenfisk å få. Byfisker Jarle var vår faste leverandør de første årene, siden har kontaktnettet vokst betraktelig, og en rekke andre restauranter jobber svært godt.
- De er tøffe i trynet, de ønsker å ta rotta på oss. Jeg elsker den holdningen, jeg mener all konkurranse er av det gode, sier Heidi - som nå skal jobbe aktivt for å profilere «nye Credo».

Michelin-stjerne neste?
- Det er allerede mange som er oppmerksomme på det vi bygger opp her, også internasjonalt, sier hun.
- Og nå er Michelin-stjerne det neste målet?
- Vi tenker absolutt ikke Michelin når vi bygger opp restauranten. Vi baserer oss på vår egen ideologi og profil. Men det er klart det hadde vært stas med Michelin-stjerne, både for oss selv og for byen, sier Heidi Bjerkan.

Cook it Raw roser Heidi Bjerkan

Heidi Bjerkan: Det er ikke mange jenter på kjøkkenet. DN smak 8 mars 2017

Tekst: Sarah Hambro

— Jeg føler at jeg forsøker å være et forbilde med at jeg fortsatt jobber som kokk, at det går an i min alder, sier Bjerkan, som er født i 1970. Hun driver restauranten Credo i Trondheim og ble ifjor kåret til årets kjøkkensjef av Norges kokkemestres landsforening.....les her!

Min kommentar i DN:

"Takk til DN som fokuserer på Heidi Bjerkan og Parabere Forum. Heidi fremhever et viktig poeng når hun sier at det å stå på kjøkkenet er det viktigste hun kan gjøre. Det er selvsagt også en av veldig mange grunner til at hun har lykkes me det hun har gjort. Men hennes engasjement i Parabere Forum er bare et av hennes fokus som er med på å fornye vår forståelse av mat og ikke minst råvarer. Følg med på Vippa, vippa.no, på Vippetangen som åpner i april der Heidi er medeier. Og hennes engasjement på fokuset av norske råvarer i Cook it Raw, cookitraw.org, som kommer med en større presentasjon av Norge og mulighetene med norske råvarer. Anbefaler også siste sesong av Chefs Table i Netflix hvor det er en episode med Dominique Crenn og en annen med slovenske Ana Ros."

Alessandro Porcelli i Cook It Raw samler verdens kokkeelite til Norge - DN.no

les her!

Credo i White Guide Nordic - En av de tre beste restauranter i Norge

Adressa omtaler Heidi Bjerkan, på bildet. Sjefen på Credo Restaurant som den tredje beste norske restauranten på listen utarbeidet av: 
White Guide Nordic. 
Det er bare Maemo og Statholdergården i Oslo som er foran Trondheims beste restaurant. Credo.

Se hele listen i Adressa her!