tirsdag, september 17, 2019

Adressa idag: Matpakkekunst Ståle Gerhardsen



Selger matpakkekunst i butikker over hele landet

Det er ikke nytt for kunstner Ståle Gerhardsen å lage matpakketegninger.

Allerede mens datteren var 4–5 år gammel, og fortsatt gikk i barnehagen, så de første matpakketegningene dagens lys. En liten tegning på matpapiret hver dag.

Den eneste regelen var at den måtte lages samme morgen som matpakken ble laget. Det skulle føles som noe personlig mellom ham og henne.

Nå er hun snart 11, og tegningene er fortsatt fast inventar. I tillegg har sønnen på fem blitt en del av tradisjonen, og møter opp med små kuriøse tegninger på matpakken når han kommer til barnehagen.

– Jeg ønsker å ta del i hverdagen ut over den tiden jeg har med barna, ut over pensumet de skal gjennom. Man kan introdusere noen rare tanker, vise at det er greit å fjase litt. Man kan diskutere hva skyer smaker, for eksempel. Samtidig er det også nestekjærlighet der. I den nye serien har jeg for eksempel en tegning der jeg skriver «vær et plaster når noen er lei seg». Det er en enkel måte for barn å forstå budskapet på, sier Gerhardsen.

Tilfeldig treff i Mo i Rana

At tegningene som egentlig startet som noe helt personlig nå har blitt masseprodusert i en egen produktserie, begynte med et tilfeldig møte.

Selskapet som produserer serien er Blafre. Det er eid av gründerparet Ingrid Erøy Fagervik og Remi David Fagervik. Det første møtet mellom dem og Gerhardsen fant sted under et arrangement i Mo i Rana.

– Det var egentlig et lykkelig sammentreff. Noen ganger skjer det at det oppstår varme følelser. Vi var begge foredragsholdere under gründeruka i Helgeland i fjor høst. Etterpå tok vi en kopp kaffe. Ståle ville gjøre noe, og vi så at det passet godt med hvem vi er, så da var det bare å sette i gang. Det var moro, sier Ingrid Erøy Fagervik, gründer og daglig leder i Blafre.

Siden møtet har det gått slag i slag, og til sammen åtte tegninger fra Gerhardsen har blitt valgt som motiver. Noen helt nye, og noen er favoritter fra tidligere, plukket ut på bakgrunn av tilbakemeldingene Gerhardsen har fått på Instagram-kontoen sin. Mange av matpakketegningene har vært svært populære på Instagram.

Grundig testet

For å sikre kvaliteten på produktet, har Gerhardsen selv tatt grep.

– Jeg jeg har testet mellomleggspapiret på matpakken. Av erfaring vet jeg at noen pålegg er mer krevende enn andre. Derfor laget jeg en skinkematpakke og en leverposteimatpakke. Dette smitter veldig. Så la jeg det i kjøleskapet en uke. Heldigvis hadde ingenting smittet over. Så da var kvalitetstesten bestått, sier Gerhardsen.

Forsvant fort da detble lagt ut

Totalt er det produsert noen tusen matbokser med tegningene, i tillegg til mellomleggspapir og drikkeflasker.

I slutten av august ble produktene lansert under Oslo Design Fair, en messe der butikker over hele landet møter produsenter av interiør- og designprodukter. Fagervik forteller om god respons på serien.

– Det var stor interesse, og spesielt mellomleggspapiret ble revet unna. Så det vil bli salg av produktene over hele landet, forteller hun.

Kontrastfylt år

Gerhardsen sier at avtalen mellom ham og Blafre er taushetsbelagt, og han kan derfor ikke si hva avtalen betyr for ham økonomisk.

– Vi har en tykk og fin kontrakt som alle er fornøyde med. Så er ikke dette noe verken jeg eller Blafre gjør for å bli Kjell Inge Røkke, men noe vi gjør fordi det fortjener livets rett. Jeg tror det kan gjøre mye bra i hverdagen. Man trenger ikke å klippe ut pandabjørnansikter av agurk, men den lille tegningen kan gjøre dagen, sier Gerhardsen.

Han synes også det har vært godt å ha et slikt prosjekt å jobbe med, all den tid han har jobbet med helt andre ting i forbindelse med engasjementet han hadde som Olsok-kunstner på Stiklestad tidligere i år.

– Det har vært litt befriende, en glad verden med gode vibber. Mens jeg laget dette, malte jeg også noen av de vanskeligste bildene jeg har malt noen gang. I hele år har jeg vaklet mellom den sprudlende verdenen og personlige tragedier i form av malerier. Det har vært et fint kontrapunkt. De spiller opp mot hverandre, og løftes av kontrasten, sier Gerhardsen.


Selger matpakkekunst i butikker over hele landet
http://www.e-pages.dk/adresseavisen/6171/article/971064/26/1/render/?token=172bf196a537000443e0c6acb0953908

Fjellmandel årgang 2019 fra Kvikne er tatt opp og kan leveres


Fjellmandel fra STAI, Stig Rune Stai, er klar for levering i Trondheim første uke av oktober.
25 kg sekk kr.325
10 kg pose kr.140
  5 kg pose kr.  70
Levert Trondheim
Bestill direkte på STAI fb side eller send bestilling til:
mobil sms eller telefon 92499442
bjorn@mosth.no
Se på deres nye fb side, og les om årets avling:
Der er også en video og kommentarer fra de som har kjøpt Fjellmandel.
Fjellmandel fra Stig Rune brukes av byens beste restauranter og cateringfirma, blant annet: 
Credo, Aisuma, Eld, Rica Nidelven, Kvilhaugen Trondheim Catering, TTMat og mange andre 
Fint om du "liker" og deler med dine venner.

søndag, september 15, 2019

Galla Slipsfabrikk i Trondheim

Logoen til Galla Slipsfabrikk AS, Trondheim

Jeg jaktet på noen som solgte silkeslips og kom over en serie med mer enn 50 design silkeslips, lommetørkle og mansjettknapper i en lekker gaveeske, se linken under:

Inspirert av dette ble jeg nostalgisk og begynte å tenke på:

Galla Slipsfabrikk

Etablert 7 oktober 1938 av Odd Sesseng.
Flyttet inn i Industribygget, Innherredsveien 7, da det ble åpnet i 1946.
Produserte slips og skjerf fra eget veveri som vevde stoffene.
I 1949 var det 12 ansatte og Einar Gerhardsen, vår landsfader tok seg tid til å besøke bedriften


Øystein Dolmen forteller at hans første scenekostyme ble sydd av hans mor av stoff hun kjøpte hos Galla slipsfabrikk.

Skinnslips fra Paris
Jeg hadde et oppdrag for Galla i 1985 da jeg var aktiv med å kjøpe tekstiler i Paris for omgående levering til tekstilbransjen i Norge.
Skinnslips var plutselig blitt det helt store og det var umulig å få kjøpt i Norge. 
Mitt oppdrag var å få tak på en leverandør i Paris som kunne levere omgående. Helst så omgående at jeg kunne ta med så mye som mulig i en stor koffert på min hjemtur.




lørdag, september 14, 2019

Harald Lorentzen: Portrett i Ukeadressa, Geir Svardal


Journalist Geir Svardal har skrevet et utmerket og humoristisk portrett av den gamle kulestøteren, Harald Lorentzen. En tidskoloritt fra 60 årene basert på en ny bok av Thor Gotaas:
To kulestøtere fra Finnmark





onsdag, september 11, 2019

Min første jobb: Salg av Filmjournalen


Min første jobb var som selger av bladet, Filmjournalen, på Rosendal kino høsten 1955.
Rosendal kino var det viktigste kulturelle senter for alle oss gutter på Lademoen, faktisk fra hele Østbyen.
Her var vår "Dagsrevy" representert med Filmavisen en gang i uka. 
Alle cowboyfilmene. 
Alle barneseriene som for eksempel den danske: 
Og sist, men ikke minst, musikkfilmene.

"Calamity Jane" med Doris Day ble en stor suksess, høsten 1955. 
Samme år som jeg hadde begynt i 5 klasse på Lilleby skole.
Vi var en kameratgjeng som flere kvelder på rad samlet oss utenfor en av utgangsdørene på Rosendal og la ørene inn til dørsprekken for å kunne høre musikken fra filmen.
Men sånn ville jeg ikke ha det. 
For det var en løsning for å komme gratis inn på Rosendal. 
Bli bladselger for bladet:
Du måtte være 12 år for å få lov til å selge bladet. Jeg meldte meg som selger samme uke som jeg fylte 12 år, 26 september 1955.
Vi ble tildelt et antall eksemplarer og når kvelden var over leverte vi pengene vi hadde mottat i betaling, minus provisjonen, og de bladene vi ikke hadde solgt. Betalingen var altså samme kveld.
Jeg husker ikke hva provisjonen var, men fortjenesten var ikke det viktigste. Bonusen ved at vi fikk lov til å se filmene var motivasjonen.
Jeg kan fortsatt "fornemme" lukten av trykksverten på Filnjournalen når vi fikk den tildelt.
Jeg merket meg at det ble et mye bedre salg når jeg gikk inn i radene hvor folk hadde satt seg og ikke bare sto i foajeen rett opp og ned med bladene foran meg. 
Her var det virkelig et "kort vindu" med muligheter for salg.
Etterhvert avanserte jeg til andre kinoer i byen også.
På Filmteateret i Prinsens gate satte jeg rekord i antall ganger jeg så en film. 
26 forestillinger så jeg:
Basert på den franske forfatteren, Jules Verne, sin bok med samme tittel på norsk.