Østers - En historie

Jeg går over Trondheim Torg og stopper opp for å se på arkeologene som har gjerdet inn et området i nordøstre hjørnet av torget. Akkurat der ligger det en haug med østers skjell som de har gravd ut, se bildet. Jeg spør en av utgraverne om hvor gammel disse skjellene kan være:
"Slutten av 1700, begynnelsen av 1800 tallet. Og det er, som du kan se, mange av dem. Altså, det var tydeligvis en vanlig ting å spise på den tiden". Kan arkeologen fortelle meg.
Dette er bare en østershistorie jeg har kommet over i de siste 14 dagene, noe som har fått meg til å reflektere over andre østershistorier jeg har hørt om. Så tittelen: "En østershistorie" er ikke riktig. Det er flere.
De første bosetterne langs norskekysten, de som bodde i huler, var storspisere av østers og andre skjell også. Det er dokumenter med funn av skjell i avfallshaugene utenfor hulene. Helt naturlig, fordi det var det enkleste å fange og det kunne plukkes direkte fra fjæra.
Romerne inntok de britiske øyer, og dro selvsagt helt nord til kystene av Irland og Skottland. Der fant de østers som de dro gjennom hele Europa i fuktige striesekker, helt ned til Napolibukta hvor de anla en gigantisk østersfarm. Det var fra denne farmen de romerske keiserne fikk sine daglige østers, som var nødvendig for å opprettholde sin virilitet. Denne østersfarmen var i drift i flere hundrede år.
De nordnorske væreierne var sterkt påvirket av fransk matkultur, og det var vanlig at de hadde sin egen østerspoll som forsynte dem med østers når det var selskap. Konversasjon på fransk var heller ikke uvanlig sammen med østers og champagne som de hadde fått sendt nordover.
I Frankrike er østers en viktig del av livets goder. Alle vet at det er et afrodisiakum, og da er det ikke vanskelig å forstå at om din kjære ringer deg på formiddagen og inviterer deg ut på østersrestaurant om kvelden så har du fått beskjed om hva du må forberede deg på etter restaurantbesøket. Veldig hyggelig og oppmuntrende.
Jeg har mange flere østershistorier, men du kan jo lete selv og også reflektere over at østers er omtrent fraværende på menyen i norske restauranter. Nå er det innlandet med kongler og granbarskudd som er "hot", men jeg tror ikke det virker som afrodisiakum.
Les mer på linken under, fra bladet Pura Natura Borealis som jeg laget i 1988.
https://goo.gl/nEmss6