Skøytebilen, som gikk under navnet ”uvelta”, var en enkel konstruksjon, to planker i kryss som en T. På den bakre og tversgående planken var det i hver ende en fastspikret treklosse med en skøyte på. På den planken som vendte fremover, var skøyten monter helt fremst og påen svingbar kloss slik at den kunne styres med. De gjevest hadde panserskøyter både fordi de hadde best gli, men også var sikrere i svingene. Enkelte hadde flottet opp skøytebilen med flere lag med strisekker slik at den ble behagelig å ligge på.
Skøytebiler hvor det var montert en kasse til å sitte i var bare skøytebil, ikke uvelta. På uvelta lå vi på magen og kjørte, det ga god stødighet og også større fart og fort kunne det gå. Enkelte ganger så fort at fremskøyta ikke fikk feste i svingene og det gikk rett frem isteden.
”Æss Æss an” dvs. Veimester Krohgs gate, var både bratt og krevende med sine svinger, og med hornskøyter under bilen gikk det ikke alltid helt
bra. Min bil var utstyrt med skruskøyter bak og en gammel hornskøyte foran. Ned den siste bakken gikk det fort, alt for fort og der veien møter Gamle Kongevei, der gikk det galt. Den gamle hornskøyte fikk ikke tak og isteden for å svinge gikk det rett frem. Et gammelt gjerde med morkne sprosser stoppet ferden. Hodet mitt stakk ut på baksiden av gjerde etter å ha knekt et par sprosser. Jeg lå der, fortsatt delvis på skøytebilen, kroppen på ene siden og med hodet tredd gjennom gjerdet. Et komisk syn, men jeg var for ør i toppen til å reagere på latteren og spørsmålet; ”åssen greide du dette? Du må da skjønn at du mått sving. ” Jeg ble dratt frem og plassert på en sparkstøtting og deretter fraktet hjem for plastring og litt skjenn. En stor kul i hodet og litt hodepine ble resultatet av for stor
fart, men største skylden hadde fremskøyte som ikke fikk feste i svinge. At det ikke gikk verre, skyldes trolig at toppluen min var dobbel strikket og hadde en stor dusk på toppen og at sprossen var morken.
.....les mer på Lademoen Historielag, klikk her!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar