Min første jobb var som selger av bladet, Filmjournalen, på Rosendal kino høsten 1955.
Rosendal kino var det viktigste kulturelle senter for alle oss gutter på Lademoen, faktisk fra hele Østbyen.
Her var vår "Dagsrevy" representert med Filmavisen en gang i uka.
Alle cowboyfilmene.
Alle barneseriene som for eksempel den danske:
Og sist, men ikke minst, musikkfilmene.
"Calamity Jane" med Doris Day ble en stor suksess, høsten 1955.
Samme år som jeg hadde begynt i 5 klasse på Lilleby skole.
Vi var en kameratgjeng som flere kvelder på rad samlet oss utenfor en av utgangsdørene på Rosendal og la ørene inn til dørsprekken for å kunne høre musikken fra filmen.
Men sånn ville jeg ikke ha det.
For det var en løsning for å komme gratis inn på Rosendal.
Bli bladselger for bladet:
Du måtte være 12 år for å få lov til å selge bladet. Jeg meldte meg som selger samme uke som jeg fylte 12 år, 26 september 1955.
Vi ble tildelt et antall eksemplarer og når kvelden var over leverte vi pengene vi hadde mottat i betaling, minus provisjonen, og de bladene vi ikke hadde solgt. Betalingen var altså samme kveld.
Jeg husker ikke hva provisjonen var, men fortjenesten var ikke det viktigste. Bonusen ved at vi fikk lov til å se filmene var motivasjonen.
Jeg kan fortsatt "fornemme" lukten av trykksverten på Filnjournalen når vi fikk den tildelt.
Jeg merket meg at det ble et mye bedre salg når jeg gikk inn i radene hvor folk hadde satt seg og ikke bare sto i foajeen rett opp og ned med bladene foran meg.
Her var det virkelig et "kort vindu" med muligheter for salg.
Etterhvert avanserte jeg til andre kinoer i byen også.
På Filmteateret i Prinsens gate satte jeg rekord i antall ganger jeg så en film.
26 forestillinger så jeg:
Basert på den franske forfatteren, Jules Verne, sin bok med samme tittel på norsk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar