Mitt etternavn er fra Sunnmøre, det var også bestefaren min. Han påsto, med sterkt rullende sunnmørs-r-er, at vi var i slekt med Gange-Rolv. Kanskje han bare tullet med meg. Men bestefaren min var uansett ikke i tvil om hvor Gange-Rolv ble født. Det er det mange andre som er. Det er ikke engang sikkert at han var norsk. Vi lar den diskusjonen ligge. I Frankrike er han kjent som Rollon, og han er tipp-tipp-oldefar til Vilhelm Erobreren. Poenget her er at Rollon og andre vikinger etablerte seg i det landskapet vi i dag kjenner som Normandie. Det franske ordet normand kommer, ikke overraskende, fra norðmaðr , altså nordmann .
Språk for voksne
Vikingene preget språket i området der de slo seg ned. Det var stort sett menn som utvandret, og de giftet seg med lokale kvinner. Dermed forsvant det nordiske tungemålet raskt som hverdagsspråk siden det i begrenset grad ble overført til barna. Det er en grunn til at det heter morsmål . Men et felt der vikingene virkelig har preget fransk språk, er det maritime. Båtliv var mennenes domene.
Vi starter med tre delikatesser fra havet: Vil man ha hummer på fransk restaurant, bestiller man homard . Vikingene kalte dyret for humarr . Krabbe hetercrabe (avkrabbi ), og lyr heter lieu (jaune ). Lieu kommer fra nordisk lýrr, som ifølge Det Norske Akademis ordbok (naob.no) trolig er beslektet med ordene lys eller ljore .
Havenet betyr 'håv', og det er satt sammen av de gamle skandinaviske ordene for håv og nett. Quille , som betyr 'kjøl' , er også et lån fra skandinavisk.
Lensmannen i eventyret «God dag, mann! - Økseskaft!» spør fergemannen hvor kjerringa hans er, hvorpå mannen svarer: «Jeg skulle tjærebre henne», og han fortsetter: «for hu ligger på stranda og er sprukken i begge ender.» Et ord for tjære på fransk er brai . Det kommer av verbet bræða , bre i moderne norsk, som vi ser i ordet tjærebre .
Betydningen av kjerring
Og siden vi var innom kjerring , tar vi med ordet carlingue . Det har to betydninger ifølge min fransk-norske ordbok. Den første betydningen er 'kjølsvin'. Her må jeg ty til en norsk ordbok (naob.no) for å skjønne hva det betyr: «forsterkende planke(r) eller metallplate(r) langs kjølen i bunnen av et skip (eller luftskip)». Ja vel. Ikke et ord jeg kommer til å bruke veldig ofte. Den andre betydningen av carlingue er 'flykropp', 'den delen av et fly der passasjerer og piloter sitter'. En nyere betydning, åpenbart. For ordet carlingue kom til fransk fra vikingenes språk. Det kommer fra kerling , altså kjerring på moderne norsk. For å se denne koblingen trengs litt erotisk fantasi. Caprona forklarer i sin ordbok* at denne delen ble betraktet som «hunndelen i båtkonstruksjonen i motsetning til masten».
(Og la oss i en ikke-normannisk parentes én gang for alle avlive myten om at kjerring har noe som helst medkjær å gjøre. Det har det ikke. Kjerring er en forminskende/feminisert form av ordet karl 'kar'.)
Tilbake til mannen i ingressen: Michel Houellebecq. Navnet hans ser så komplisert ut at mange norsktalende tar en skrekkslagen pause før de våger å si det. Kan hende hjelper det å vite at navnet i bunn og grunn er svært så hjemlig. Den første delen, houelle , er vårt ord hull . Etterleddet, becq , er bekk . Forfatterens etternavn er et landskapsnavn som betegner en bekk i et lavereliggende område - eller kan hende er det bekken som er dyp. Uansett er det et navn som beskriver stedet der Houellebecqs slekt en gang holdt til. Uttalen er forresten /oell(e)bekk/, med o som i Oslo. Fra Normandie stammer også etternavnene Auzouf, Quétil og Turquet. Det er ikke så lett å se ved første øyekast, men disse etternavnene er opphavlig fornavn, henholdsvis (her i moderne versjoner): Åsulf, Kjetil og Torkjell.
Gjenkjennelse i Normandie
En tur til Normandie kan anbefales. I tillegg til å nyte østers, ost og pommeau kan man glede seg over adskillige skilt med stedsnavn av nordisk opprinnelse. Men jeg må innrømme at det ikke alltid er så lett å se. Dieppe er en by som mange forbinder med annen verdenskrig; sannsynligvis kommer navnet fra adjektivet djúpr (dyp ). Vanskeligere er det å se at Le Thuit «betyr» Tveita, at Le Homme «betyr» Holmen. Da er det lettere å se opprinnelsen til stedsnavnet Le Torp.
Helt til slutt: «Je ne regrette rien», sang Édith Piaf. «Nei, jeg angrer ingenting.» Verbet regretter , som betyr både 'angre', 'sørge over' og 'savne', skjuler en hemmelighet. Forstavelsen re- er fra latin. Men den siste delen av verbet stammer antagelig fra vikingenes språk: gráta 'gråte'. Vi har satt spor.
*Takk til Yann de Caprona (forfatter av Norsk etymologisk ordbok ), som oppmuntret meg til å skrive om skandinavisk i fransk, og som har bidratt med mye av grunnlagsmaterialet for spalten denne uken.
Helene uri
Aftenpostens språkspaltist er forfatter og har doktorgrad i anvendt lingvistikk og hovedfag i nordisk. Hun har nå en professor II-stilling ved Norsk barnebokinstitutt.
Vikinger på språktokt
http://www.e-pages.dk/aftenposten/90056/article/878603/76/1/render/?token=83f2aab64a8e6cea693d16b3617999bf
Språk for voksne
Vikingene preget språket i området der de slo seg ned. Det var stort sett menn som utvandret, og de giftet seg med lokale kvinner. Dermed forsvant det nordiske tungemålet raskt som hverdagsspråk siden det i begrenset grad ble overført til barna. Det er en grunn til at det heter morsmål . Men et felt der vikingene virkelig har preget fransk språk, er det maritime. Båtliv var mennenes domene.
Vi starter med tre delikatesser fra havet: Vil man ha hummer på fransk restaurant, bestiller man homard . Vikingene kalte dyret for humarr . Krabbe hetercrabe (avkrabbi ), og lyr heter lieu (jaune ). Lieu kommer fra nordisk lýrr, som ifølge Det Norske Akademis ordbok (naob.no) trolig er beslektet med ordene lys eller ljore .
Havenet betyr 'håv', og det er satt sammen av de gamle skandinaviske ordene for håv og nett. Quille , som betyr 'kjøl' , er også et lån fra skandinavisk.
Lensmannen i eventyret «God dag, mann! - Økseskaft!» spør fergemannen hvor kjerringa hans er, hvorpå mannen svarer: «Jeg skulle tjærebre henne», og han fortsetter: «for hu ligger på stranda og er sprukken i begge ender.» Et ord for tjære på fransk er brai . Det kommer av verbet bræða , bre i moderne norsk, som vi ser i ordet tjærebre .
Betydningen av kjerring
Og siden vi var innom kjerring , tar vi med ordet carlingue . Det har to betydninger ifølge min fransk-norske ordbok. Den første betydningen er 'kjølsvin'. Her må jeg ty til en norsk ordbok (naob.no) for å skjønne hva det betyr: «forsterkende planke(r) eller metallplate(r) langs kjølen i bunnen av et skip (eller luftskip)». Ja vel. Ikke et ord jeg kommer til å bruke veldig ofte. Den andre betydningen av carlingue er 'flykropp', 'den delen av et fly der passasjerer og piloter sitter'. En nyere betydning, åpenbart. For ordet carlingue kom til fransk fra vikingenes språk. Det kommer fra kerling , altså kjerring på moderne norsk. For å se denne koblingen trengs litt erotisk fantasi. Caprona forklarer i sin ordbok* at denne delen ble betraktet som «hunndelen i båtkonstruksjonen i motsetning til masten».
(Og la oss i en ikke-normannisk parentes én gang for alle avlive myten om at kjerring har noe som helst medkjær å gjøre. Det har det ikke. Kjerring er en forminskende/feminisert form av ordet karl 'kar'.)
Tilbake til mannen i ingressen: Michel Houellebecq. Navnet hans ser så komplisert ut at mange norsktalende tar en skrekkslagen pause før de våger å si det. Kan hende hjelper det å vite at navnet i bunn og grunn er svært så hjemlig. Den første delen, houelle , er vårt ord hull . Etterleddet, becq , er bekk . Forfatterens etternavn er et landskapsnavn som betegner en bekk i et lavereliggende område - eller kan hende er det bekken som er dyp. Uansett er det et navn som beskriver stedet der Houellebecqs slekt en gang holdt til. Uttalen er forresten /oell(e)bekk/, med o som i Oslo. Fra Normandie stammer også etternavnene Auzouf, Quétil og Turquet. Det er ikke så lett å se ved første øyekast, men disse etternavnene er opphavlig fornavn, henholdsvis (her i moderne versjoner): Åsulf, Kjetil og Torkjell.
Gjenkjennelse i Normandie
En tur til Normandie kan anbefales. I tillegg til å nyte østers, ost og pommeau kan man glede seg over adskillige skilt med stedsnavn av nordisk opprinnelse. Men jeg må innrømme at det ikke alltid er så lett å se. Dieppe er en by som mange forbinder med annen verdenskrig; sannsynligvis kommer navnet fra adjektivet djúpr (dyp ). Vanskeligere er det å se at Le Thuit «betyr» Tveita, at Le Homme «betyr» Holmen. Da er det lettere å se opprinnelsen til stedsnavnet Le Torp.
Helt til slutt: «Je ne regrette rien», sang Édith Piaf. «Nei, jeg angrer ingenting.» Verbet regretter , som betyr både 'angre', 'sørge over' og 'savne', skjuler en hemmelighet. Forstavelsen re- er fra latin. Men den siste delen av verbet stammer antagelig fra vikingenes språk: gráta 'gråte'. Vi har satt spor.
*Takk til Yann de Caprona (forfatter av Norsk etymologisk ordbok ), som oppmuntret meg til å skrive om skandinavisk i fransk, og som har bidratt med mye av grunnlagsmaterialet for spalten denne uken.
Helene uri
Aftenpostens språkspaltist er forfatter og har doktorgrad i anvendt lingvistikk og hovedfag i nordisk. Hun har nå en professor II-stilling ved Norsk barnebokinstitutt.
Vikinger på språktokt
http://www.e-pages.dk/aftenposten/90056/article/878603/76/1/render/?token=83f2aab64a8e6cea693d16b3617999bf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar