Andreas Mikalsen døde i en trafikkulykke fredag 11 januar

Lise Svendsen: facebook torsdag 24 januar klokken 2330

"Dt va en fin seremoni for dæ idag, kjæresten min. Selv kor tungt dt va, så vart dem rette ordan sagt og den rette musikken spilt. 

Å selv om æ ikke va klar for å sje dem kjør avgårde me dæ, at æ sku gi dæ bort sånn, så vart dt å gjort på en fin måte. At du e bort, Andreas, dt e fortsatt helt uforstålig... Koffår du? 

Man unne jo ingen dt her, så koffår nånn i dt hele tatt? 

Æ sjønne ikke at verden kan vær så brutal. Men på ett eller annja vise så ska vi kom oss gjennom dt, vi må jo dt, for Lillian og Aleksander. 

Æ håpe du bli stelt godt me der du e no, på en fin og fredfull plass, åså håpe æ, og trur, at du passe på oss som e igjen her. Æ elske dæ Andreas, for evig og alltid♥️

Åså vil æ gjerne takk alle som bidro idag, t at dagen og seremonien vart fin. Å spesielt på vegne av dem to små, for fine ord og for alle gava t demmers framtid. 

Dåkker e fantastisk. Takk♥️"

Lise Svendsen, samboer med Andreas skriver på sin fb side: fb siden, klikk her!

Fredag 19.01.2019
"Igår fikk æ nussa dæ for siste gang, tatt på dæ for siste gang, å tatt en siste farvel. Da vart dt virkelig. 
Alt håp om at nånn bare har kødda me mæ siden forrige fredag, alt håp om at dt bare va en skikkelig vond og ekkel drøm, e bort... æ fikk satt på dæ ringen, lagt tegninga fra Lillian vedsidenav dæ, sagt kor masse vi elske dæ... å du va selvfølgelig like fin som bestandig. 
Prøve å ta en dag av gangen her, dt e vanskelig å sje for sæ nå som helst... ene dagen ligg du å syng nattasanga t jenta vårres, andre dagen e du bort. 
Dt e helt forferdelig kor fort livet kan snu. At nånn kunn gjør mæ så lykkelig som du, kunna æ bare ha drømt om før æ møtt dæ. 
Æ elske dæ Andreas, me hele hjerte mitt, me hele kroppen min å me alt æ har."

Lørdag 12 januar 2019
"Æ sitt her med tåra i øyan, dyp dyp sorg, og tungt hjerte... drømmemannen min, fineste fyrn og pappan i verden, mannen æ sku del livet mitt me, gift mæ me, få flere barn me, forlot oss igår. 
Brått, uventa og helt tragisk. 
Æ kan ikke forstå at du e bort, at æ aldri ska få sje dæ igjen, nuss dæ igjen, sov me dæ. 
Du fikk mæ alltid t å føl mæ trygg, når æ va usikker og redd, kunn æ alltid ring dæ og snakk me dæ, uansett kor henn du va. Nyttårsforsettan dine siste åran va å utfordre mæ litt, og gjør mæ sterker, så æ sku bli mer selvsikker og ha mer trua på mæ sjøl. 
Du va helt utrolig. 
Du visst alt, du va klok og fornuftig. 
Lillian spør etter pappan sin, vi snakke masse om dæ, dt e vondt. 
Uvirkelig. 
Æ håpe og trur du va lykkelig. 
Æ ska gjør dæ stolt og oppdra Lillian og lille Aleksander i magen me dæ i tankan hver dag hele tida. 
Vi glemme dæ aldri, du e høyt elska ♥️ sov godt kjære, elske dæ uendelig foralltid ♥️"