Frank og irsksetteren King
Frank ble født under fredsrusen, 4 mai 1945.
Han vokste opp i Biskop Grimkjells gate 6 på Lamo'n. Der bodde mamma, Borgny. Bror Tore."Mor"-mormor, Borghild."Far"-morfar Hilmar og Onkel Henry. Og i helgene var også jeg der.
Vi var nesten som brødre:
Frank, Tore og jeg, selv om vi "bare" var søskenbarn.
Leiligheten var ca 60 kvadrat, men vi følte aldri at det var trangt om plassen. Borghild var sjefen og styrte husholdningen mildt men bestemt. Middag var til fast tid hver dag. Livet var trygt og godt og alt var forutsigbart.
Det var selvsagt ikke bad i leiligheten, det kom først på 60 tallet, men hver lørdag før barnetimen var det bading i stamp på kjøkkengulvet. Alle tre badet i det samme vannet og ingen av oss tenkte noe over hvem som skulle bade først og sist. For oss var vannet like rent uansett rekkefølge.
Frank var med på alt som vi andre gjorde. Skøyter og ski på vinteren. Vi tok trikken til Steinberget. Gikk på føttene med ski på skuldrene opp til Wullumsgården. På med skiene og videre oppover til Skistua.
En spesiell vinter aktivitet skilte seg ut.
Brojing.
Da hang vi oss bak på lastebilene som kom opp fra Nyhavna og svingte inn i Strandveien. Spesielt populært var det å broje bilene fullasta med kull som ble kjørt opp til gassverket i Stiklestadveien. Da fikk vi alltid til å rive ned litt kull som vi samlet i sekker og senere solgte etter at vi hadde fylt opp kjelleren hjemme. Av og til ble aktiviteten avbrutt av varselropet:
Slutt å broje, bøggen kjæm!
Om sommeren var det blant annet: Basse, fotball, klatring. Ikke slik klatring som utføres idag, men i fri dressur i bergan på Ladehammeren eller i de forskjellige kranene på kaia. Vi klatra i alt det var mulig å klatre i. Alle hadde vi med oss vår egen skytsengel.
Det var fysisk fostring hele dagen, hver dag.
Frank gikk på Lilleby skole og hver dag gikk veien over Reina og langs brakka der Gaula Fabrikker var. En fabrikk som først produserte arbeidstøy, men som ble mest kjent for sportsjakker til barn og voksne. Det skulle bli Frank sin første arbeidsplass etter at han var ferdig med skolen, 14 år gammel.
Først som visergutt, så lagerarbeider og etterhvert tilskjærer. Det var også her han møtte sin kjære Lise.
Borgny giftet seg med Yngve Malmo og de bygde hus i Devlesvingen hvor alle i slekta var med på dugnadsarbeidet. Frank flyttet inn sammen med mamma og Yngve i 1958.
Året etterpå fikk Frank en lillesøster, Bente.
Det var stas.
I 1966 ble Frank og Lise gift. Og de laget sitt eget hjem. Han hadde en god "grunnmur" med sin oppvekst på Lamo'n og Lade.
Hjemmet Frank og Lise bygde sammen med Lasse og Frode ble en av veggene i Frank sitt liv. Frank sluttet på Gaula og begynte som ekspeditør i: Herreekviperingsfirma A.Alme i Thomas Angells gate.
Han ble tatt "godt vare på" av alle ansatte. Spesielt sjefen sjøl, Alf Tystad, ble Frank sin mentor. Tystad så hvilket potensiale Frank hadde med sine nyskapende og fremtidsrettede tanker om butikkdrift. Og det utviklet seg til at A.Alme bestemte seg for å åpne en avdeling på Brekstad med Frank som sjef. Etter en relativ kort periode som hybelboer kom Lise og gutta etter og det tok ikke lang tid før de bygget sitt eget hus på Ottersbo. Det ble den andre veggen i Frank sitt liv. Alle 4 var nå blitt Ørlendinger.
Ottersbo ble for hele Frank og Lise sin familie og venner en viktig plass. Her var det deres fantastiske gjestfrihet og Lise sin matlaging som var i sentrum. Frank som alltid var oppdatert på musikk, video, film og foto hadde etablert en kjellerstue hvor det var peiskos, film og ikke minst visning av super 8 filmer og lysbilder. I kjelleren var også den legendariske badstuen deres.
Frank ville drive sin egen butikk og A.Alme ble til Mr.Frank. Det ble den tredje veggen i Frank sitt liv.
Det var krevende å drive sin egen butikk midt i sentrum av Brekstad. Butikkdøra var selvsagt åpen, alle hverdager. Da fungerte også butikklokale som et sosialt midtpunkt for mange mennesker. Det ble ett treffpunkt for bønder, offiserer, kommuneansatte kort sagt for mennesker fra alle deler av samfunnet på Ørlandet og denne delen av Fosen.
Det var en institusjon.
Det ble lange dager, mye arbeidet og etter 10 års drift møtte Frank "veggen". Han var psykisk nedkjørt og kollapset.
Livet måtte forandres, radikalt. Og det gjorde han.
Han kuttet røyken, begynte å trene, ofte sammen med gutta. Kjøpte irsksetteren King og begynte med jakt. Lasse giftet seg med Birgitte, som også hadde en far som var jeger. Han ble en av Frank sine jaktkompiser. Så kom barnebarna Håkon og Jonas.
Frode fant sin Hege og fikk barnebarna Johannes og Signe. Familien var komplett og den fjerde veggen i Frank sitt liv var etablert.
Jakt aktiviteten ledet han inn i et engasjement for å bygge en leirduebane på Fosen. Det ble hans siste store lidenskap.
Men det var en ting Frank aldri klarte å forandre på. Avhengigheten til alkohol.
Som for så mange andre startet det som selv medisinering for å roe ned etter lange dager. Han mistet kontrollen over alkoholen og til tross for mange forsøk på å få han til å komme seg ut av avhengigheten fra Lasse, Frode, Bente og mange andre gode hjelpere var det umulig for han å kontrollere alkoholmisbruket
Da Lise døde i 2006, samtidig som andre ting også gikk galt, raste veggene sammen over han og han valgte selv å isolere seg fra resten av verden de siste årene av sitt liv.
Vi minnes han idag for de mange gode å kreative stundene vi hadde sammen og lyser fred over hans minne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar